De aller fleste institusjonelle investorer som KLP eier aksjer i minst én teknologigigant. Men det er Google som eier søk. Amazon eier netthandel. Meta eier de store sosiale nettverkene. Microsoft eier produktivitet, og Apple eier på en måte alt på en Apple-enhet. I tillegg får de kinesiske motsatsene Baidu, Alibaba, Tencent og Xiaomi, stadig større globalt innpass. Verdien på selskapene er svimlende, og de forvalter og styrer selv mye av teknologiutviklingen. Ny teknologi spres raskt og bredt. Det gir selskapene bak teknologien enorme verdier og stor makt.

Når selskapenes praksis kolliderer med samfunnsverdier

Dessverre er ikke selskapenes forvaltning av makt og ansvar nødvendigvis sammenfallende med samfunnets bredere interesser og etablerte normer for å sikre individers rettigheter. En rekke eksempler viser hvordan selskapene, og teknologiene de lever av, undergraver demokratiske prosesser og legger til rette for alvorlige menneskerettighetsbrudd. Ta Facebook-eier Meta som eksempel. Ved siden av å dyrke forretningsmodeller som går på bekostning av personvern, har selskapet blant annet bidratt til å ødelegge den offentlige samtalen i USA, begrense ytringsfriheten i Russland, og ikke stoppet feilinformasjon og hatefulle ytringer som medvirker til folkemord i Myanmar og Etiopia. Meta har bommet kolossalt når de ikke har fått med seg at menneskerettigheter i stor grad handler om minoritetsvern.

Et annet eksempel er at Tesla er på kollisjonskurs med nordiske kjøreregler ved å ikke respektere retten for de ansatte til å fagorganisere seg.

Respekt for menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter, er avgjørende for å sikre både økonomisk og politisk forutsigbarhet. Det vet de fleste ansvarlige og langsiktige investorer. Brudd kan både gjøre ubotelig skade på enkeltpersoner og bidra til systemisk ustabilitet og omdømmerisiko for selskapet. Dette er nok en stor del av grunnen til at akkurat arbeidstakerrettigheter ofte virker samlende på eksterne aksjonærer.

Krevende juridisk landskap

Å vurdere og eventuelt regulere virkningene av digitale produkter byr på en rekke utfordringer. Stadig mer komplekse systemer utvikles i akselererende tempo, som gjør det svært vanskelig for regulerende myndigheter å holde følge. Det blir ikke enklere med nye systemer basert på maskinlæring, kunstig intelligens eller autonomi, som ofte er ugjennomtrengelige for menneskelige beslutningstakere.

I praksis ligger utviklingen av lovverket langt bak teknologien, noe som gjør forpliktelser og interessekonflikter til et vanskelig farvann å navigere i. FNs kommissær for menneskerettigheter har advart om at ny teknologi kan få svært negative følger dersom den rulles ut uten å ta hensyn til menneskerettighetene. Internetts globale natur gjør anvendelse og håndheving av lover komplisert, og gjør det vanskelig å holde brukere på tvers av landegrensene ansvarlige for brudd. I tillegg kan ulike kulturer ha ulik forståelse av rettigheter som ytringsfrihet. I disse tilfellene, hvilke rettigheter og hvilken forståelse forventes teknologiselskaper å overholde? Kanskje er det nettopp her kunstig intelligens kommer til sin rett.

Eieransvar

Teknologiselskapene blir ofte stående mellom staten og innbyggerne når det gjelder kontroll og regulering. Men selvregulering er en krevende øvelse, spesielt når etikken ikke sammenfaller med de økonomiske insentivene. Her har investorene en viktig rolle i å påpeke kritikkverdige forhold, og å dytte selskapene i riktig retning.

Kritikk og investorengasjement nytter. Etter en rekke stygge saker er Meta et av de første tech-selskapene til å ha en offentlig menneskerettighetspolicy. Den kom i 2021 og vi har hatt dialog med selskapet om implementeringen. De har i tillegg etablert et tilsynsorgan, «Oversight Board» som skal sikre respekt for ytringsfrihet gjennom uavhengig ekspertvurdering.