Som 24-åring flyktet Tarek Alsaid alene fra krigsherjede Syria.

Flukten endte i Ørsta hvor han i dag hjelper flyktninger i samme situasjon.

Det er en perfekt match, takket være en arbeidsgiver som så hvilken unik kompetanse han bringer med seg i jobben.

Fra krigen til kommunen

Tekst: Lars-Fredrik Hoel Aronsen

Foto: Ma Ortiz

Tåken henger lavt over Sunnmørsalpene rundt Ørsta sentrum. Fra kontorpulten har Tarek Alsaid god utsikt over bygda som har blitt hans nye hjem.

– Jeg vokste opp i en by med over en million mennesker. Her er det stille og rolig. Det er helt perfekt for meg, sier Alsaid.

Åtte år har gått siden han kom til Norge. På denne tiden har han lært seg norsk, tatt høyere utdanning og fått fast jobb i Ørsta kommune. Erfaringene fra tiden som asylsøker bruker han daglig i jobben som programrådgiver i flyktningtjenesten.

– Jeg vet hvordan det er å flykte, hvordan det er å være redd og komme til et helt fremmed land, sier Alsaid.

Måtte starte helt på nytt

Minnene fra krigen i hjemlandet bærer han med seg. Også fysisk. To arr på brystet og ett på skulderen sitter igjen etter han ble skutt av landets regjeringsstyrker. Sommeren 2014 forlot han hjembyen Homs. Etter korte opphold i Libanon og Tyrkia, gikk reisen til Norge. Her fikk han innvilget asyl og ble bosatt som flyktning i Ørsta kommune

– Alt var nytt, og jeg kjente ingen. Det var en vanskelig tid, sier Alsaid.

Planen var opprinnelig å jobbe som elektriker slik han gjorde i Syria, men det viste seg å bli vanskelig. Fagbrevet og utdannelsen hans var ikke godkjent i Norge. Dessuten var elektrikerjobben blitt for fysisk krevende etter skadene i skulderen. Alsaid ble nødt til å tenke nytt.

– På introduksjonsprogrammet for flyktninger ble vi sterkt oppfordret til å ta utdanning. Det ble et naturlig mål å jobbe mot. Første skrittet på veien var å lære meg norsk, forteller Alsaid.

Allerede et halvt år før Tarek var ferdig utdannet sosionom, fikk han ny stilling i flyktningtjenesten.

Fikk hjelp av arbeidsgiveren

På bare ett år var norskkunnskapene såpass gode at flyktningtjenesten ga ham et vikariat som miljøarbeider. To år senere, med vitnemålet i hånden, tok han fatt på en sosionom-utdanning.

– Kommunen tilrettela for at jeg kunne studere på fulltid ved siden av jobb. Jeg fikk blant annet redusert stillingen min ned til 60 prosent. Hadde jeg forelesning på morgenen, jobbet jeg på ettermiddagen og motsatt. Uten den fleksibiliteten og støtten fra lederen og kollegaene mine hadde jeg nok ikke klart å fullføre utdannelsen, sier Alsaid.

I januar 2023, et halvt år før han var ferdig utdannet sosionom, fikk Alsaid ny stilling som programrådgiver i flyktningtjenesten.

– Nå kan jeg gjøre enda mer for dem som er i samme situasjon som jeg selv var i, sier Alsaid.

Personal computer, Output device, Table, Furniture, Desk, Window

Tarek Alsaid og Fagleder for flyktningtjenesten i Ørsta, Bård Flekke

Unik kulturell kompetanse

Fagleder for flyktningtjenesten i Ørsta, Bård Flekke, var en av dem som tok imot Tarek da han kom til kommunen.

– Han har hatt en enorm personlig utvikling siden jeg først møtte ham. Utdannelsen hans har gjort ham veldig faglig sterk og denne kunnskapen bruker han daglig i jobben, sier Flekke.

Faglederen ser store fordeler med å ha ansatte fra landene som de bosetter fra.

– Selv om de ofte mangler arbeidserfaring, har de en helt unik språklig og kulturell kompetanse. Vi i det offentlige bør bli flinkere til å gi folk en sjanse ved for eksempel å gi folk lønnet arbeid og legge til rette for videre utdanning ved siden av jobben. Tarek er et godt eksempel på at man får tilbake tilliten man gir, sier Flekke.

– Når du kommer til et nytt land, har du null nettverk. Det handler om å få folk til å føle seg velkommen og skape trygghet

Tarek Alsaid

– Fremtidsplanen er å ta en mastergrad og jobbe med barn og ungdom, men aller først skal jeg finne mer tid til familie og til å gå flere fjellturer, sier Alsaid.

Nettverk er avgjørende

Som tidligere asylsøker har Alsaid førstehåndserfaring, og den drar han nytte av hver eneste dag på jobb.

– Når du kommer til et nytt land, har du null nettverk. De første du møter er oss i flyktningtjenesten. Vi hjelper folk med det de trenger. Alt fra bolig, barnehageplass til mat i kjøleskapet. Det handler om å få folk til å følge seg velkommen og skape trygghet, sier Alsaid.

I det siste har bygda fått flest flyktninger fra Ukraina, men opp gjennom årene har Tarek møtt folk fra hele verden. Uansett bakgrunn, oppfordrer programrådgiveren alle han hjelper til å følge i hans fotspor og komme seg raskest mulig i arbeid.

– Å ha en jobb handler ikke bare om å få lønn. Man bygger nettverk, og blir kjent med mennesker som kan hjelpe og støtte deg. Det er avgjørende for å trives på et helt nytt sted, sier Alsaid.

Det krever tålmodighet, ikke bare av dem selv, men også av samfunnet, presiserer Tarek.

– Du kan ikke forvente at en flyktning fra Kongo, Ukraina eller Somalia skal komme seg i jobb på ett år. Vi må gi dem tid, men samtidig passe på at vi oppmuntrer dem til å lære språket, sosialisere seg og få seg en jobb. Det som gir meg mest glede i jobben er når jeg hjelper noen med å nå målet sitt, enten det er å ta en bachelorgrad eller å gjøre seg forstått på norsk, sier Alsaid.

Blir aldri helt norsk

Selv om han snakker på ørstadialekt og skriver på nynorsk, tror ikke Tarek han noen gang vil bli sett på som helt norsk.

– Det går fint for meg, men jeg håper at datteren min som er født og oppvekst her blir sett på som alle andre, og at hun ikke blir stående utenfor, sier Alsaid.

Har planene klare

Etter fem hektiske år på skolebenken ved siden av jobb, ser Alsaid fram til roligere dager med familien. Foreldrene og søstrene hans har flyttet til bygda og han har giftet seg og fått barn.

Fra venstre: Cyprien Hategekimana, Uwineza Nyiramugisha, Elizabeth Uwabera, Olivier Niyonkuru og Tarek Alsaid