– Vi har ikke nok folk til å løse fremtidens utfordringer, spesielt innenfor helse, men også for eksempel innenfor oppvekstsektoren. Mangelen på arbeidskraft er nok den største utfordringen kommunene står ovenfor i tiden som kommer.

Det sier områdedirektør i KS, Tor Arne Gangsø. Han vet godt hva som rører seg blant landets kommuneledere.

– Samtidig er vi inne i en periode som er både spennende og utfordrende på samme tid. Utfordringene knytter seg ofte til mennesker og økonomi, men vi tar på samme tid store skritt i positiv retning på andre områder. Vi ser at ny teknologi og innovasjon, både med og uten kunstig intelligens, kan bidra til å frigi ressurser eller gjøre oss mer effektive, og dette kan hjelpe på en del av utfordringene vi står ovenfor.

Men teknologien hjelper ingen helt av seg selv, og Gangsø mener gode ledere er en nøkkelfaktor i å møte utfordringene.

–Vi kan nesten ikke overvurdere hvor viktig rolle lederne i kommunesektoren spiller i dette bildet. Det er disse som skaper arbeidsplassene der folk skal ville jobbe, trives og holdes friske. Det er ofte her de viktigste utviklings- og innovasjonsprosjektene starter, og implementering gjennomføres. Vi trenger alle de gode lederne vi kan få, sier Gangsø.

–Selve nøkkelen for at kommunene skal klare å levere tjenester som sammenfaller med innbyggernes behov, ligger i bruk av teknologi og å tenke nytt. Dette handler om å bruke verktøy og metoder som kan frigi hender til andre oppgaver – være seg innen helse, skole eller tekniske tjenester.

Det sier Roger Birkeland (36), kommunalsjef for næring, samfunn og kultur, i Sauda kommune.

–Første steg for å klare dette, er jo å få det på alles agenda – også for dem som har skoene på. Videre handler det om å få oversikten og å jobbe med prioriteringer. Da ser man hva man har, hva man klarer, hva som er kritisk og hva man må finne nye løsninger på. Er det forhold i vår hverdag som kan kuttes eller komprimeres, for å frigjøre mer tid til verdiskapende arbeid? Da ser vi hva vi enkelt kan løse, og hvor skoen trykker og det må tenkes nytt for å løse oppdraget vårt.

Et konkret eksempel på innovasjon er en digital tilbakemeldingsløsning for bygg, der brukere enkelt med en telefon kan melde feil og mangler.

–Oppsiden er enorm, men vi må ha respekt for at dette også krever god opplæring og oppfølging hos oss, fordi alle ikke nødvendigvis stiller med samme kunnskap om digitale løsninger. Man må være tett på i starten. Men gjort riktig, har jeg erfaring med at de som er mest skeptiske i starten blir de mest positive i ettertid. Det gir motivasjon og bekreftelse på at man har gjort noe bra.

Men økt fremdrift kan også gi økt friksjon. Evnen til å løse konflikter og finne felles løsninger er derfor viktig for Birkeland.

–Å unngå konflikter er viktig for meg fordi jeg opplever de fleste konflikter som energilekkasjer som opptar tid man kunne brukt på utvikling. Jeg opplever ofte at konflikter dreier seg om ting som allerede er gjort. Altså fortid som man ikke får gjort noe med. Jeg har tro på å allokere energi til hvordan man kan omstille og ta med seg læring, og legge et grunnlag for å gjøre det bedre i fremtiden. Skal man få til det, så må man tørre å snakke om problemene, og det synes jeg er viktig og riktig.

Ledelse av endringsprosesser på et sykehus kan fremstå skremmende for de fleste, men det hjelper kanskje om bestefaren din stod for samlingen av fire lokalsykehus til et samlet sentralsykehus.

–Jeg har det nok litt i genene, sier Tonje Bøyum Riste (40), avdelingssjef for avdeling for patologi på Førde Sentralsjukehus. På sykehuset henger det bilder av hennes bestefar, som fortsatt har en stor stjerne på arbeidsplassen. Barnebarnet Tonje er heller ikke redd for å trå til, og hun var blant annet sentral da sykehuset brått måtte etablere og bygge kapasitet for Covid-analyser under pandemien.

–Jeg tenker det er helt sentralt for ledere innen helse å være endringsvillige. Medisinske fremskritt dytter hele tiden grensene for hva vi kan gjøre for våre pasienter. Da er det viktig at vi som skal sette retningen kan legge til rette for endringer som behøves for å gi det beste behandlingstilbudet. Ser vi ti år tilbake behandlet vi kreftpasienter på en annen måte enn i dag, og ser vi ti år fram gjør vi nok ting på en annen måte.

Og slike endringer har konsekvenser.

–Denne utviklingen krever jo også utvikling av oss. Det krever utvikling og rekrutering av mennesker, utvikling av teknologi og endring i organisering. For oss som jobber på et laboratorium bør endringskulturen være slik at vi endrer oss i takt med medisinsk utvikling, og våre medarbeidere skal være trygge i sin kompetanse og kapasitet slik at det oppleves givende å få på plass nye tilbud. 

Riste jobber aktivt med arbeidsmiljø og HMS, og mener en stabil arbeidsgruppe er viktig for å skape arbeidsplasser som skal tiltrekke seg dyktig arbeidskraft og fungere godt over tid.

–Vi tilbringer store deler av dagen på jobb, og våre medarbeidere gjør en jobb som har stor betydning for pasientene. Å ha et trygt og godt arbeidsmiljø er etter min mening en av grunnsteinene for gode tjenester.

Som for mange avdelinger på et sykehus dekker avdelingen en rekke fagområder, og har hun høyt fokus på å bidra til å skape et sted der alle fagområdene er synlige og opplever seg sett.

–I den sammenhengen tenker jeg min jobb som leder er å være diplomaten som oversetter mellom yrkesgrupper for å skape felles forståelse for vårt oppdrag og vi trekker i samme retning. Vi har en del tverrfaglig kommunikasjon mellom yrkesgrupper, både internt i avdeling og med eksterne rekvirenter. I samhandlingsmøter er det fokus på hvordan vi jobber og hva som skal til for å gjøre det enda bedre.

Bemanningsutfordringene viser seg ikke bare innenfor helse. Også oppvekstsektoren vil trenge flere flinke folk, slik som lærere, barnehagelærere og fagarbeidere.

–Når barna leker, så øver de på å være voksne. Derfor er det viktig at de ser voksne mennesker i forskjellige yrkesgrupper som kommuniserer og samhandler på en ordentlig måte. Forskjellige yrkesgrupper har forskjellige oppgaver og skal utfylle hverandre.

Det sier Ina Jeanette Vågenes Sævdal (34). Hun er leder for de ansatte på SFO på Sæbø skule i Alver kommune og er opptatt av å bygge stolthet blant fagarbeidere. Når noen sier at hun er så flink som fagarbeider at hun burde bli lærer, så kjenner hun det boble.

–Fagarbeidere gjør en utrolig viktig jobb i dagens skolesystem. De har ofte tett kontakt med barna, de følger dem fra morgen til ettermiddag, og kan noen ganger være bindeledd mellom elever og pedagoger. Det er superviktig at vi også i fremtiden har gode fagarbeidere fordi det psykososiale miljøet i klasserommet krever voksne som er tettere på. Det betyr samtidig at fagarbeiderne er avhengig av gode pedagoger å samarbeide med. Det er utfyllende roller, og begge er like viktige.

Det å bygge stolthet blant fagarbeiderne har vært en fanesak for den unge lederen, og er en sterk bidragsyter til å skape et fantastisk arbeidsmiljø på skolen, sier rektor Eirin Dyngen.

–Hennes lederstil har ført til at fagarbeidere og assistenter i hele kommunen går med hodet hevet i sin rolle. Hun har vist både lærere og fagarbeidere at det ikke er en konkurranse i utdanning, men at vi utfyller hverandre og at vi er avhengige av hverandre, sier Dyngen.

Premien er deltakelse på Solstrandprogrammet Accelerate, til en verdi på 250 000 kroner. Programdirektør, Martine Austad Langberg, har møtt og utviklet mange ledere fra kommune- og helse-Norge, og vet godt hvor lederne selv opplever at skoen trykker.

– Det er noen felles utfordringer som virker å gjelde mange i det offentlige. Mangel på økonomi og kompetanse er den største, og noe nesten alle snakker om. Mange opplever også mangfold som en utfordring, ikke bare knyttet til etnisitet men også for eksempel alder. Yngre generasjoner kommer ofte inn med andre forventninger og tanker om hva en jobb er og hvilke krav man har. Hvordan skal man møte det? Og så vet vi det er usikkerhet knyttet til teknologi og AI. Hvordan utnytter vi mulighetene det gir? Og hva slags utfordringer kan det skape for oss?

Hun mener ledere det er viktig at ledere i dag ikke bare ser på endringer som trusler, men også muligheter.

–En leder har en viktig rolle i å få fram gode samtaler om begge perspektiver. Ingen av vår tids store utfordringer kan løses alene. Lederne er organisasjonenes viktigste aktører når det gjelder å få frem styrkene til den enkelte medarbeider og få dem til å spille sammen mot felles mål. Dette krever at lederne i stor grad ser på ledelse som sitt primære fag og lar medarbeiderne utvikle spiss- og breddekompetanse innen sine felt. Det er krevende for mange som har hjertet sitt i fagfeltet og som gjerne vil være operative selv.