– På tide med nullvisjon for oppdrettsnæringen

I fjor ble det eksportert mer enn 1 million tonn laks til en verdi av 85 milliarder. Det er mye penger å tjene på oppdrett, og bransjen har blitt en investoryndling på børsen. Men oppdrett er også forbundet med mye risiko, både økonomisk og biologisk. Det tar omtrent tre år for en oppdrettslaks å nå slaktevekt, mens det for den vanligste norske kyllingtypen tar omtrent en måned. Det er også mye som kan skje underveis. Går det galt, altså at fisken dør, er det bare å starte på nytt, og pengene er tapt. I oppdrett er kostnader uløselig knyttet til biologien, som betyr at god fiskehelse er en forutsetning for gode finansielle resultater.

En næring i krise

Det siste halvåret har vi fått servert en strøm av medieavsløringer. Dette er ikke hele historien om det norske lakseeventyret, og det er heller ikke alltid de største utfordringene som gir de mest sjokkerende bildene. Uansett er det et berettiget kritisk lys på en næring som har en rekke konkrete utfordringer å ta tak i.

Rømming og lakselus har vært et problem i flere tiår. Likevel fortsetter laks og lus å unnslippe merdene i et omfang som truer med å ta knekken på både villaks og sjøørret. På tross av at villaksen følges opp tettere med tellinger og kompenserende tiltak enn noen annen art, fortsetter den å klatre oppover på den nasjonale rødlista. Koblingen til oppdrettsnæringen er krystallklar, selv om ikke alle villaksens problemer kan forklares av oppdrett.

Det er også grunn til bekymring knyttet til den samlede belastningen av resursuttak, overgjødsling og forurensing i enkelte fjorder, hvor både oppdrett og annen økonomisk aktivitet bidrar med sitt. Ikke minst fordi dette kommer på toppen av endringer i klimaet som allerede har store konsekvenser for kystøkologien. Havforskningsinstituttet følger med og sier situasjonen er under kontroll, men enkelte forskere har begynte å vifte med gule flagg.

Og så er det matsikkerheten og fiskehelsen. Mattilsynet er ikke akkurat kjent for overhyppighet av kontroller og tilsyn. Når de først dukker opp finner de selvdød fisk på vei på mot butikkhyllene, slik NRK gjengir historien fra Mattilsynet. Forhåpentlig var det et engangstilfelle, men det er lett å tenke at noen har tatt for lett på kontrollrutinene.

Bransjelederne må drive fremover

Det er selvsagt urettferdig å skjære hele bransjen over en kam. Det er omkring 150 oppdrettsselskaper i landet, og en av bransjens utfordringer er nettopp at den er stor, mangslungen og ofte suboptimalt koordinert. Det finnes utvilsomt aktører som er bedre enn andre, både på økonomi, fiskevelferd, klimautslipp og naturbelastning. For disse er det en utfordring at mindre profesjonelle aktører eller spesielt utsatte lokasjoner trekker helhetsinntrykket ned.

Store investorer, KLP inkludert, forholder seg bare direkte til en liten håndfull børsnoterte oppdrettsgiganter. Til gjengjeld har vi jevnlig dialog med disse, og følger opp når søkelyset faller på både gamle og nye utfordringer. Bransjelederne har et ansvar for å drive hele næringen fremover, og vi forventer at de største bidrar til kontinuerlig forbedring.

Effektiv myndighetsregulering

Skal historien om ren og bærekraftig norsk laks kunne fortelles til kommende generasjoner trenger vi også mer effektiv myndighetsregulering med aktiv oppfølging og kontroll. Nasjonale myndigheter, som ikke er viklet inn i lokal historie og politikk, må legge til rette for effektiv og koordinert forvaltning av havressursene og holde et svært strengt og framoverskuende blikk på samlet belastning i fjordene.

FAIRR-initiativet er et investornettverk for mer bærekraftig matproduksjon. KLP og flere andre store aktører er del av dette. FAIRR lager en årlig rangering av noen av de største produsentene av dyreprotein i verden. Verdens største oppdrettsselskap Mowi topper indeksen for 2023, etterfulgt av Lerøy og Grieg Seafood. Norske laksefileter har et mye lavere klima- og naturfotavtrykk enn biff og burger. Det er et godt utgangspunkt for bærekraftig produksjon. Det er ingen tvil om at de norske gigantene ligger i front globalt, og mye er gjort for å redusere naturbelastning og klimaavtrykk og for å bedre fiskehelsen.

Samtidig er produksjonen nær tidoblet. Nå må veksten vente mens kreativiteten brukes på å løse kjente utfordringer. Etter 30 år med industriell produksjon er det kanskje tid for en forpliktende null-visjon på tvers av rømming, lus, forurensning fra næringssalter, medisiner, miljøgifter og plast. Det betyr ikke at vi ikke tåler noen tonn med laksebæsj, men at vi må se en positiv utvikling hos arter og økosystemer som påvirkes av oppdrettsnæringen, inkludert villaks og sjøørret.

Her kan du lese KLPs årsrapport for ansvarlige investeringer