Nye pensjonsregler gir større valgfrihet

Fra 1. januar 2025 får ansatte født i 1963 og senere større valgfrihet og fleksibilitet til å kombinere jobb med uttak av pensjon. Det blir mulig å jobbe samtidig som du tar ut pensjon. Det skjer med innføringen av nye regler som ble avtalt av tariffpartene i offentlig sektor i 2018.

For arbeidsgivere i kommune- og helse-Norge betyr det at disse ansatte gjennom pensjonsordningen får større insentiv til å stå lenger i jobb.

58-årige Tom Schei, som har ennå har noen år igjen i arbeidslivet, er blant de som omfattes av de nye reglene. Virksomhetslederen for vann og avløp i Nordre Follo kommune har undersøkt hva det økonomisk betyr for ham å stå lenger i jobb.

– For hvert ekstra år jeg jobber, vil jeg vil få høyere pensjon. Jeg må trolig jobbe til jeg er 67 år for å få det nivået på pensjonen og pensjonslivet som jeg ønsker. Jobber jeg kortere enn det, taper jeg såpass mye at det blir økonomisk ulønnsomt, sier Schei.

En fleksibel arbeidshverdag og lite fysisk krevende arbeidsoppgaver gjør at sivilingeniøren ser positivt på det å jobbe til 67 år, og også forbi det.

– I så fall trapper jeg kanskje ned stillingsprosenten min og arbeider fire dager i uken. Jeg har en fantastisk jobb med gode kollegaer som jeg trives godt med. Så lenge jeg har helsen og engasjementet for jobben, er jeg åpen for å ta både ett og to år ekstra selv etter jeg har fylt 67 år.

Virksomhetslederen er en av 70 ansatte som har ansvar for å levere rent vann til drøyt 63.000 innbyggere i kommunen. Med Follobanen er befolkningsveksten forventet å øke fremover.

– Det stiller store krav til infrastrukturen for vann og avløp. Heldigvis har vi et godt arbeidsmiljø med ressursene og fagfolkene som trengs for å holde tritt med utviklingen, sier Schei som motiveres av å bidra til lokalsamfunnet gjennom jobben.

Selv om sivilingeniøren vil jobbe, er det nok ikke like aktuelt å jobbe langt opp i 60-åren for alle kollegene hans.

– Vi har ansatte i driftsavdelingen som har hatt tungt fysisk arbeid i over 20 år. Når de passerer 60 år, begynner de å merke slitasjeskader i rygg, armer og knær. Da er det ikke lett å stå i jobb til de er 67 år.

Som leder og arbeidsgiver, prøver Schei å legge til rette så godt de kan ved å la folk trappe ned eller gå over i lettere stillinger

– Men det er begrenset hvor mye vi kan gjøre. Lar vi noen få stå igjen med alle de tunge oppgavene, blir de slitt ut. Vi er nødt til å fordele så godt vi kan, sier Schei.

Den 58-årige virksomhetslederen Tom Schei, er blant de som omfattes av de nye reglene.

–  Hittil har normen vært å si opp sin faste stilling når de søker om pensjon. For dem som er født i 1963 og senere, blir det ikke lenger nødvendig å si opp stillingen. Vi må snart gå fra å snakke om å gå av med pensjon, til å snakke om å ta ut pensjon.

Og med en mer fleksibel pensjonsordning der det blir lettere å kombinere jobb og pensjon, er det viktig at arbeidstakere og arbeidsgivere forstår reglene for hvordan det skjer. I tillegg blir det viktigere for den enkelte å planlegge for siste del av arbeidslivet og å tenke over hva man virkelig ønsker, mener Ebbesen.

Tar ett år om gangen

Både arbeidsgivere og arbeidstakere har lite kjennskap til hvordan nye regler påvirker pensjonen. Over halvparten av ansatte som nærmer seg pensjonsalder har lite eller ingen kjennskap til det. Blant arbeidsgiverne sier kun 13 prosent seg enig i at de har god kunnskap om endringene. Det kommer fram i en spørreundersøkelse som KLP har gjennomført til årets arbeidslivsrapport blant ansatte med pensjonsrettigheter i KLP i alderen 50 til 61 år. 

Å trappe gradvis ned i stillingsprosent blir enklere og derfor trolig mer vanlig med pensjonsreglene fra 2025, forklarer pensjonsekspert og ansvarlig for medlemmene i KLP, Natalia Ebbesen. 

Natalia Ebbesen, pensjonsekspert i KLP

I likhet med halvparten av KLPs medlemmer, har ikke sykepleieren fullstendig oversikt over hvordan reglene vil påvirke hennes fremtidige pensjon.

– Jeg vet at endringene gjør at jeg får bedre pensjon jo lenger jeg står i jobb, men det er det eneste jeg har fått med meg, sier Storli, som jobber innen hjemmetjenesten og tilrettelagte boliger i Tynset kommune, har ennå ingen planer om å gå av med pensjon. 

– For et par år siden var jeg sikker på at jeg ville gå av som 62-åring. Men nå som jeg fortsatt kjenner meg sprek, ønsker jeg å ta et år om gangen, med et mål om å jobbe til jeg er 67 år. Hva skal jeg gjøre ellers? Jeg kan ikke bare gå fjellturer, det blir for kjedelig.

Lettere å kombinere jobb med pensjon

Storli har en 90 prosent stilling i Tynset kommune, men tar ofte på seg ekstravakter. Det ønsker hun å fortsette med.

Muligheten til selv å bestemme hvor mye hun vil jobbe vil fortsatt være der etter at Storli tar ut pensjon, hvis hun går av i tråd med de endrede reglene. En av de store fordelene med de nye pensjonsreglene er nettopp at arbeidstakere får mer valgfrihet og fleksibilitet til å kombinere jobb med pensjonsuttak, forklarer KLPs pensjonsekspert Natalia Ebbesen.

– Frem til nå har det vært vanskelig å kombinere jobb og pensjon. Fordi det var begrenset hvor mye man kunne jobbe mens man tok ut pensjon, måtte man hele tiden passe på å ikke gå over grensen. Med de nye pensjonsreglene er det ikke lenger noen begrensinger på hvor mye du kan jobbe mens du tar ut pensjon, sier Ebbesen. 

– På sikt kan det være et godt alternativ å gå ned i stilling dersom jeg kjenner at det blir for mye. Hvis jeg har overskudd, tar jeg heller noen ekstra vakter.

Gunn er langt fra alene. Kun en tredel av ansatte i kommune- og helse-Norge med pensjon i KLP ser for seg å stå i jobb til 67 år eller lenger. To av fem svarer at de vil gå av med pensjon allerede mellom 62 og 64 år.

– Ideelt sett skulle jeg gått som 63- eller 64-åring. Jeg kan aldeles ikke se for meg å stå i jobb forbi 67 år, sier Øwre. 

Planen hennes om en tidlig pensjonsavgang ble satt på vent av pensjonsreglene som får effekt fra nyttår.

– Det er skremmende at jeg er blant årskullene som det gjelder. Jeg ser ikke lyst på at jeg må jobbe så lenge og at jeg ikke har frihet til å klare meg økonomisk hvis jeg går av tidlig, sier hun. For Øwre, som jobber i Solstrand barnehage i Malvik kommune, er det økonomien som er drivkraften til å stå i full jobb. I år fyller hun 61 år, og kunne godt tenke seg å trappe ned i stillingsprosent allerede nå.

– Å jobbe i 100 prosent stilling i mitt yrke er mye. Jeg er typen som alltid stiller på jobb, men jeg begynner å kjenne på alderen. Før hadde jeg overskudd etter jobb, men nå har jeg null energi når arbeidsdagen er ferdig.  Det hadde vært godt å kunne ha mer overskudd til å gjøre andre ting utenfor jobb, som å tilbringe tid med barn, barnebarn og venner. 

Pensjon ut fra når du er født

– Vi lever lenger enn før, derfor må vi også jobbe lenger.

Slik forklarer KLPs pensjonsekspert Natalia Ebbesen grunnen til at yngre årskull må jobbe lenger for å få samme pensjon som eldre årskull: 

– Tidligere ble pensjonen din bestemt ut ifra hvor lenge du har jobbet og hvor mye du har tjent. Nå har vi en tredje faktor som er knyttet til den forventede levealderen for ditt årskull, sier Ebbesen. 

Dette heter levealdersjustering, og gjør at to personer som har jobbet like lenge og tjent like mye, ikke vil få den samme pensjonen hvis de er født i ulike år. Jo senere du er født, jo lenger må du jobbe for å få samme pensjon som de som er eldre enn deg, forklarer Ebbesen. Samtidig får du høyere pensjon enn tidligere generasjoner om du jobber lenge nok.

– Jo yngre man er, jo lenger forventes det at man kommer til å leve og dermed må pensjonen din smøres utover flere år. Tidspunktet for hvor lenge du bør jobbe for å få en like god pensjon som eldre kull forskyves jo yngre du er.

– Vi lever lenger enn før, derfor må vi også jobbe lenger.

Gunn Øvre kan ikke se for seg å stå i jobb forbi 67 år.