Når alarmen går

På Bruflat brannstasjon i Etnedal henger beige brannuniformer og røde hjelmer side om side. Her jobber 16 brannkonstabler deltid ved siden av vanlige jobber.

– Poenget i et deltidsbrannvesen er at noen alltid skal ha mulighet til å rykke ut. Så jeg kan velge å bli hjemme hvis jeg passer barna. Samtidig har jeg en indre drive til å dra på en utrykning, sier Erlend Berg.

Trebarnsfaren fra Valdres har jobbet i brannvesenet i seks år. Rollen som ektemann og pappa er ikke alltid lett å balansere når radioen på hoften plutselig piper.

Brannstasjonen i Etnedalen har cirka 35 utrykninger i året. Det kan være bil- eller bygningsbranner. Men også hjertestans, store blødninger, trafikkulykke eller fall.

Knytter bånd

For å bearbeide det de opplever bruker brannmannskapene hverandre som støttespillere og samtalepartnere. Det er vanlig praksis å snakke ut etter alvorlige hendelser.

– Det handler om å dele hva du har opplevd med laget du var ute med, sier brannsjefen.

De som har behov for å skjerme seg fra helseoppdrag, får gjøre det.

– Vi ønsker ikke å ha personell som slutter en dag fordi begeret er nådd på grunn av psykiske påkjenninger.

Brannkonstabel Berg prater lite med familie og nære om hva han opplever på jobben.

–Det er de som var der som vet hvordan det var.

Brannkonstabelen og brannsjefen er enige om at opplevelsene på jobb styrker båndet kollegene imellom.

– Hadde jeg hatt et dårlig forhold til mine kollegaer, ville jeg ikke vært brannmann, for da har du ikke tilliten du trenger for å ha med deg en makker inn i en brann, sier Berg.

Brannyrket er også psykisk belastende. Du vet aldri hva som venter rundt neste sving. Spesielt krevende er det være å brannkonstabel i et lite samfunn, mener brannsjef i Valdres brann- og redningstjeneste, Laila Lien Østgård.

– Vi rykker blant annet ut på helseoppdrag, og der har vi hatt ansatte som har rykket ut til egne familiemedlemmer. Da er det ofte ikke tid til å la andre overta.

Hun har selv jobbet som brannkonstabel og mener de sterke inntrykkene kan ha sin pris.

I et krevende yrke, er det grenser for hvor lenge man har fysikken til å utføre jobben som kreves. Da er det opp til lederen å tilpasse arbeidsoppgavene slik at brannkonstabelen kan fortsette i yrket, sier Østgård.Folk som ikke klarer røykdykker-testen lenger, får andre oppgaver som å kjøre bilen. Østgård ser stor nytte av kunnskapen til ansatte som har stått i tjenesten i flere tiår.

– De har erfaringen som de deler med de yngre, og har den roen vi søker etter i brannvesenet.

Den dagen brannhjelmen må henges opp for aller siste gang, kan være tung.

– Jeg har opplevd menn som har gått av med pensjon som gråter når de leverer fra seg radioen fordi det betyr så mye å gjøre en forskjell i sitt lokalsamfunn, sier hun.

Det er denne forskjellen som driver brannkonstabel Berg videre og som gjør at han ønsker å stå i tjenesten frem til pensjonsalderen. For det er andre ting enn lønn som motiverer ham.

– Det er nettopp det å hjelpe andre som står i en vanskelig situasjon som er det viktigste.